Fra 1. januar 2024 teller Norge 15 fylker. Dette er resultatet av en delvis reversering av regionreformen som opprinnelig reduserte antallet fra 19 til 11 i 2020. Inndelingen med 15 fylker gjelder også inn i 2025.
Tallet har variert betydelig de siste årene. Mens mange fremdeles spør etter det «gamle» antallet på 19 fylker, har altså to omfattende endringer skapt en ny geografisk virkelighet. Per i dag er det statlige Statistisk sentralbyrå (SSB) og Kartverket som fastholder at inndelingen består av 15 administrative enheter.
For deg som søker oversikt over hvilke fylker som eksisterer nå, hvorfor endringene skjedde, og om det kommer flere justeringer fremover, finnes det nå offentlig tilgjengelige data som gir klare svar.
Hvor mange fylker er det i Norge i 2025?
Nåværende antall fylker (2024–2025)
Antall fylker før 2020
Antall fylker etter 2020-reformen
Netto endring fra 2020 til 2024
- 15 fylker er det offisielle tallet per 1. januar 2024, ifølge Regjeringen og SSB.
- Økningen fra 11 til 15 skjedde ved at tre sammenslåtte fylker ble delt tilbake til opprinnelig status.
- Viken ble delt tilbake til Østfold, Akershus og Buskerud.
- Vestfold og Telemark ble gjenopprettet som to separate fylker.
- Troms og Finnmark ble delt tilbake til hver sin region.
- Fire fylker forble uendret gjennom hele reformen: Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal, og Nordland.
- Endringene ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2022, med ikrafttredelse 1. januar 2024.
| Nr. | Fylke | Opprinnelse | Innbyggere (2022) |
|---|---|---|---|
| 01 | Østfold | Viken (gjenopprettet) | 304 754 |
| 02 | Oslo | Uendret | 699 827 |
| 03 | Akershus | Viken (gjenopprettet) | 701 565 |
| 04 | Innlandet | Oppland/Hedmark | 371 253 |
| 05 | Buskerud | Viken (gjenopprettet) | 262 911 |
| 06 | Vestfold | Vestfold og Telemark (gjenopprettet) | 250 862 |
| 07 | Telemark | Vestfold og Telemark (gjenopprettet) | 173 970 |
| 08 | Agder | Vest- og Aust-Agder | 311 134 |
| 09 | Rogaland | Uendret | 485 797 |
| 10 | Vestland | Sogn og Fjordane/Hordaland | 641 292 |
| 11 | Møre og Romsdal | Uendret | 265 848 |
| 12 | Trøndelag | Nord- og Sør-Trøndelag | 474 131 |
| 13 | Nordland | Uendret | 240 190 |
| 14 | Troms | Troms og Finnmark (gjenopprettet) | 167 607 |
| 15 | Finnmark | Troms og Finnmark (gjenopprettet) | 74 129 |
Liste over alle fylker i Norge etter 2024-reformene
De 15 fylkene kan gruppeinndeles etter hvordan de ble påvirket av de siste reformene. Denne inndelingen hjelper til med å forstå hvilke regioner som ble påtvunget endringer, og hvilke som har hatt stabil administrasjon.
Fylkene som ble delt i 2024
Tre av de seks sammenslåtte fylkene fra 2020 ble reversert fra 1. januar 2024. Viken eksisterer ikke lenger som administrativ enhet, men er tilbakeført til de tidligere fylkene Østfold, Akershus og Buskerud. Grensejusteringer ble gjort for enkelte kommuner – Jevnaker og Lunner gikk til Innlandet, mens Svelvik ble overført til Drammen i Buskerud.
Vestfold og Telemark er nå to separate fylker igjen. Telemark fylkeskommune ble gjenopprettet med Skien som fylkessenter, mens Vestfold fortsetter med Tønsberg.
I nord ble Troms og Finnmark delt tilbake. Finnmark gjenoppstår som eget fylke med Vadsø som administrasjonssenter, mens Troms har Tromsø.
Ved tilbakeføringen av Viken ble det gjort mindre justeringer: Jevnaker og Lunner kommuner (tidligere i Akershus) overført til Innlandet, mens Svelvik (tidligere i Vestfold) ble en del av Drammen i Buskerud.
Fylkene som forble sammenslått
Fire av de «nye» store fylkene fra 2020 består fortsatt. Innlandet (Oppland og Hedmark), Agder (Vest- og Aust-Agder), Vestland (Sogn og Fjordane og Hordaland) samt Trøndelag (Nord- og Sør-Trøndelag) fortsetter som enhetlige regioner. Disse sammenslåingene har ikke vært gjenstand for reversering i Stortinget.
Fylkene uten endringer
Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland har beholdt sine grenser gjennom hele reformperioden. Oslo er fortsatt en fylkeskommune i seg selv og utgjør ett av landets minste fylker i areal, men største i befolkningstetthet.
Status for fylkesreformen: Hva har skjedd?
Vedtaket i 2017 og innføringen i 2020
Regionreformen ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2017 under Erna Solbergs regjering. Målet var å skape sterkere regionale enheter gjennom frivillige og tvungne sammenslåinger. Resultatet ble at Norge gikk fra 19 til 11 fylker fra 1. januar 2020. Wikipedia gir en detaljert oversikt over hvilke gamle fylker som inngikk i de nye enhetene.
Reverseringen fra 2022
Motstand mot de store enhetene, særlig Viken og Troms og Finnmark, førte til at Stortinget vedtok delvis reversering 14. juni 2022. Dette vedtaket trådte i kraft 1. januar 2024. Dermed økte antallet fylker fra 11 til 15.
Prosessen startet formelt med brev fra kommunal- og distriktsministeren 12. november 2021. Regjeringens nettsider dokumenterer hele prosessen fra vedtak til implementering.
Er reformen fullstendig reversert?
Nei. Bare deler av reformen er omgjort. Mens Viken, Vestfold og Telemark, samt Troms og Finnmark er tilbakeført, består Innlandet, Agder, Vestland og Trøndelag som sammenslåtte fylker. Det er per i dag ingen vedtatte endringer som reverserer disse fire.
Kommer det flere endringer i 2025?
Spørsmålet om ytterligere endringer i 2025 har vært aktuelt spesielt for Vestfold og Telemark, men disse fylkene er altså allerede skilt fra 1. januar 2024. Det samme gjelder Viken og Troms/Finnmark.
Ingen offentlige kilder indikerer ytterligere endringer i fylkesstrukturen for 2025. Den gjeldende inndelingen med 15 fylker er stabil, vedtatt av Stortinget og implementert i alle offentlige registre.
Diskusjoner om lokaliseringsmakt og regionale identiteter fortsetter imidlertid. For eksempel finnes det fortsatt debatt om grenser og administrasjonssenter innenfor de eksisterende fylkene, selv om selve fylkesinndelingen ikke er under endring.
Tidslinje for fylkesreformen
- 2017: Stortinget vedtar regionreformen 8. juni. Målet er 11 fylker fra 2020.
- 2020: 1. januar trer reformen i kraft. Antallet fylker reduseres fra 19 til 11.
- 2021: 12. november sender kommunal- og distriktsministeren brev om reversering.
- 2022: 14. juni vedtar Stortinget å dele opp tre av de sammenslåtte fylkene.
- 2024: 1. januar trer delingsvedtaket i kraft. Antallet fylker øker til 15.
- 2025: Inndelingen med 15 fylker gjelder fortsatt. Ingen nye vedtak om endring.
Hva er sikkert og usikkert om fylkesinndelingen?
Establert kunnskap
- Det er 15 fylker i Norge per 1. januar 2024 og 2025
- Viken, Vestfold/Telemark og Troms/Finnmark ble delt i 2024
- Fire fylker (Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland) er uendret siden før reformen
- SSB og Kartverket har oppdaterte digitale kart og koder
Uavklart fremover
- Om det vil komme politiske forslag om å splitte flere sammenslåtte fylker (Innlandet, Agder, Vestland, Trøndelag)
- Tidslinje for eventuelle nye folkeavstemninger om fylkesgrenser
- Detaljerte grensejusteringer mellom kommuner som berører fylkesgrensene
Bakgrunn og betydning av reformen
De regionale endringene handler om mer enn tall på et kart. Reformen fra 2017 var begrunnet med behovet for sterkere fylkeskommuner med større faglig kapasitet og samordningskraft. Motstanden som fulgte, særlig i Viken og Nord-Norge, dreide seg om lokal identitet, avstander til beslutningstakere og frykt for at distriktene skulle miste innflytelse.
Delingsvedtaket i 2022 representerte dermed en kompromissløsning der folkeviljen i spesifikke regioner ble vektlagt høyere enn effektivitetshensyn. NRKs dekning av reformen viser hvordan politiske og kulturelle spørsmål veide tungt i beslutningsprosessen.
Kilder og offentlige vedtak
«Fylkesinndelingen fra 2024 innebærer at antallet fylker øker fra 11 til 15. Endringene gjelder fra 1. januar 2024.»
— Kommunal- og distriktsdepartementet
«Justeringer i de regionale inndelingene gjennomføres som vedtatt av Stortinget 14. juni 2022.»
— Statistisk sentralbyrå
Alle data om folketall og areal er hentet fra SSBs offisielle statistikk per 1. januar 2022. For oppdatert informasjon om kommune- og fylkesendringer vises det til Regjeringen.no og Wikipedias oversikt over Norges fylker.
Oppsummering
Norge har 15 fylker i 2025. Dette er fire flere enn i perioden 2020–2023, men fortsatt fire færre enn før reformen. De tre delte enhetene – Viken, Vestfold og Telemark, samt Troms og Finnmark – er tilbakeført til sine opprinnelige strukturer, mens andre sammenslåinger består. For deg som planlegger Julebord Kjole 2025 – Trender, tips og beste kjøp eller generelt trenger å forholde deg til norsk geografi, er det trygt å forholde seg til 15 fylker som landets gjeldende inndeling.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange fylker er det i Norge i 2025?
Det er 15 fylker i Norge i 2025. Dette har vært gjeldende siden 1. januar 2024 da tre sammenslåtte fylker ble delt.
Hvor mange fylker var det før 2020?
Før regionreformen i 2020 var det 19 fylker i Norge. Dette inkluderte separate fylker for Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Troms og Finnmark.
Hva skjedde med Viken fylke?
Viken fylke eksisterer ikke lenger. Fra 1. januar 2024 ble det delt tilbake til Østfold, Akershus og Buskerud fylker.
Er Vestfold og Telemark fortsatt ett fylke?
Nei, fra 1. januar 2024 er Vestfold og Telemark to separate fylker igjen. De ble slått sammen i 2020, men delt ved Stortingsvedtak i 2022.
Hvilke fylker ble ikke endret av reformen?
Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland forble uendret gjennom både 2020-reformen og 2024-reverseringen.
Hvem bestemmer fylkesgrensene?
Fylkesgrensene vedtas av Stortinget. Administrativ gjennomføring ligger til Kommunal- og distriktsdepartementet, med SSB og Kartverket som tekniske implementeringsorganer.
Er det planlagt flere fylkesendringer?
Nei, per nå er det ingen vedtatte endringer av fylkesstrukturen etter 2024. De fire gjenstående sammenslåtte fylkene (Innlandet, Agder, Vestland, Trøndelag) fortsetter som i dag.
Hvor finner jeg offisiell oversikt over fylkene?
SSB, Kartverket og Regjeringen.no har offisielle oversikter. Se også vår artikkel om Erik Solberg Finnes – Verifisering og norske profiler for relatert informasjon om offentlige registre.