Peder Kjøs varsel: Helsetilsynet begrenser autorisasjon

Helsetilsynet begrensnet vinteren 2024 autorisasjonen til den profilerte psykologen Peder Kjøs, etter at en tidligere pasient varslet om rolleblanding i forbindelse med et felles bokprosjekt.

Varsler fra: Tirill Brenden Sæther · Helsetilsynets krav: Psykologveiledning · Podcast involvert: Hos Peder (NRK) · Autorisasjonsstatus: Begrenset

Tabellen nedenfor oppsummerer sentrale opplysninger om Peder Kjøs og tilsynssaken.

Hva går varslene mot Peder Kjøs ut på?

I juni 2024 leverte Tirill Brenden Sæther — sammen med annet helsepersonell — et varsel til Statsforvalteren mot sin tidligere terapeut Peder Kjøs. Saken ble deretter oversendt til Statens helsetilsyn for behandling. Varselet anklaget Kjøs for å ha blandet rollene som terapeut og venn, spesielt i forbindelse med et bokprosjekt de to hadde jobbet med sammen.

Varsel fra Tirill Brenden Sæther

Tirill Brenden Sæther var pasient hos Peder Kjøs da hun i 2017 gjennomførte offentlig terapi i NRK-podkasten «Hos Peder». I løpet av terapien utviklet de også et bokprosjekt sammen, noe som ifølge varselet skapte en problematisk grenseoverskridelse. Statsforvalteren kritiserte Kjøs for ikke å ha tatt godt nok vare på pasientens behov og rettigheter.

Innhold i varselet

Ifølge Dagens Medisin omfattet tilsynssaken også andre klienter enn Tirill Brenden Sæther. Helsetilsynet mente Kjøs hadde brutt sentrale profesjonsetiske prinsipper ved å blande terapeutrollen med vennskap og kommersielle prosjekter.

Relasjon til NRK-podkasten

«Hos Peder» var konteksten der den offentlige terapien mellom Tirill og Kjøs fant sted. Podkastformatet innebar at terapien ble transmitert til et bredt publikum, noe som i seg selv reiste spørsmål om hvorvidt grensene mellom privat behandling og underholdning var tydelige nok.

Hvorfor ble Peder Kjøs’ autorisasjon begrenset?

Begrepet «mistet lisensen» er teknisk sett unøyaktig. Statens helsetilsyn fattet i 2024 beslutning om å begrense Peder Kjøs’ autorisasjon som psykolog, ikke å oppheve den fullstendig. Han kan fortsatt jobbe i yrket, men under spesifiserte vilkår.

Begrenset autorisasjon fra Helsetilsynet

Statens helsetilsyn utstedte et brev som begrenser Kjøs’ autorisasjon. Avgjørelsen innebærer at han må følge pålagte vilkår for å kunne fortsette å praktisere som psykolog. Aftenposten har rapportert om Helsetilsynets beslutning, som representerer en administrativ reaksjon på de profesjonsetiske bruddene som ble avdekket i tilsynssaken.

Krav om psykologveiledning

Blant vilkårene Helsetilsynet har satt, inngår krav om psykologveiledning. Dette betyr at Kjøs må delta i strukturert veiledning med en annen kvalifisert psykolog for å sikre at praksisen hans holder faglig standard.

Administrativ reaksjon

Autorisasjonsbegrensningen er en administrativ reaksjon som ligger mellom en advarsel og full tilbakekalling av autorisasjonen. Reaksjonstypen signaliserer alvorlige brudd, men gir samtidig terapeuten mulighet til å fortsette yrkesutøvelse under tilsyn.

Hva har psykolog Peder Kjøs gjort?

Peder Kjøs er en psykolog tilknyttet IPR (Institutt for psykologisk rådgivning), kjent for å kombinere klinisk praksis med en aktiv medieprofil. Gjennom podkaster og bøker har han utfordret tradisjonelle oppfatninger om terapi, noe som har gjort ham til en offentlig figur — men også til gjenstand for kritikk.

Bakgrunn som psykolog

Som psykolog ved IPR har Kjøs jobbet med ordinær terapi og veiledning. Hans faglige bakgrunn er innen klinisk psykologi, men han har utvidet virksomheten til å omfatte podkastproduksjon og forfatterskap.

Kjente podkaster og bøker

NRK-podkasten «Hos Peder», der Kjøs ledet offentlig terapi med kjente gjester, har hatt betydelig popularitet. Sammen med Tirill Brenden Sæther skrev han også en bok, et prosjekt som senere ble sentralt i kritikken om rolleblanding.

Kontroversielle metoder

Kjøs’ tilnærming har vært preget av eksperimentelle former der terapeutiske teknikker er blitt kombinert med podkastformat. Kritikere hevder at slike metoder kan undergrave den profesjonelle distansen som er nødvendig i terapi.

Er Peder Kjøs gift?

Spørsmål om Peder Kjøs’ sivile status dukker opp i offentlig diskusjon, delvis på grunn av relasjonene som er avdekket gjennom tilsynssaken. Imidlertid er mye av informasjonen om hans personlige liv ikke bekreftet gjennom offentlige kilder.

Ekteskap med Hanne Oddli

Ifølge tilgjengelig informasjon har Peder Kjøs hatt et tidligere ekteskap med Hanne Oddli. Denne relasjonen er nevnt i offentlige diskusjoner, men detaljer er ikke grundig dokumentert i profesjonelle sammenhenger.

Relasjon til Isabella Martinsen

I medieomtalen av saken er det blitt reist spørsmål om Kjøs’ relasjon til Isabella Martinsen og dennes forbindelse til Stig Kjos. Denne delen av bakgrunnshistorien er imidlertid ikke bekreftet fra autoritative kilder.

Familie og barn

Informasjon om eventuelle barn eller nåværende familierelasjoner er ikke offentlig tilgjengelig i detaljert form. Slike opplysninger er dessuten ikke direkte relevante for vurderingen av autorisasjonssaken.

Hva gjør Peder Kjøs nå?

Til tross for autorisasjonsbegrensningen fortsetter Peder Kjøs sin virksomhet som psykolog, bare under strengere vilkår. Saken har imidlertid påvirket både hans offentlige omdømme og faglige stilling.

Nåværende praksis

Kjøs kan fortsatt praktisere som psykolog ved IPR, men må følge de vilkårene Helsetilsynet har fastsatt. Dette innebærer blant annet pålagt veiledning og økt oppmerksomhet rundt profesjonsetiske grenser.

Etter Helsetilsynets krav

Helsetilsynets krav om psykologveiledning betyr at Kjøs regelmessig må delta i strukturerte veiledningsøkter med en annen kvalifisert psykolog. Hensikten er å sikre at praksisen holder faglig forsvarlig standard.

Offentlig virksomhet

Det gjenstår å se hvordan saken vil påvirke Kjøs’ medievirksomhet. «Hos Peder» og lignende podkastformater krever en viss offentlig synlighet, noe som potensielt kan komme i konflikt med vilkårene for autorisasjonsbegrensningen.

Oppsummering

For norske pasienter og helsepersonell er lærdommen fra Peder Kjøs-saken tydelig: terapeutrollen krever tydelige grenser, og medieformat eller bokprosjekter fritar ikke terapeuten fra profesjonsetiske forpliktelser. Helsetilsynets beslutning om autorisasjonsbegrensning sender et signal til hele fagmiljøet om hva som kreves for å ivareta pasienters tillit og rettigheter.